Da er det like før en setter seg på et fly til Tyskland, nærmere bestemt Hamburg. Wacken Open Air er holdt for å være verdens største metalfestival og egne erfaringer fra de siste årene gjør at man er for en stamgjest å regne. Impulspåmelding en sen natt for 6-7 år siden startet et festivaleventyr som foreløpig ikke er over.
For en oversikt, stikk innom http://www.wacken.com/
mandag 1. august 2011
Kul applikasjon
<a href="https://www.arrivedok.mobi/en/hello?partner=21000006848" target="_blank" title="ArrivedOK.mobi - Your Personal Flight Arrival Tracker" ><img src="https://www.arrivedok.mobi/en/img/arrivedok_badge_00.png" alt="ArrivedOK" border="0"></a>
søndag 20. mars 2011
Snart ny uke igjen
Ferdig med feiring av 30-, 38- og 88-årsdag. 2 begivenhetsrike uker er over, der det har vært dramatikk og spenning på både godt og vondt.
At 3 medlemmer av min familie har vært inne på sykehus med henholdsvis fallskade, brystsmerter og hjerteinfarkt endte heldigvis godt. Dessverre ble infarktet i Harriets familie verre, og en kan si at forskjellen på de to infarktene var en hjertestarter. Min onkel overlevde med skrekken, Harriets Far, Torstein, døde. Kanskje ville en hjertestarter gjort underverker for Torstein, det vil vi aldri få vite. Torkel og Harriet har kommet tilbake nå fra Portugal og har endel å fordøye i nærmeste tid. Dødsfallet til Torstein kom brått, derfor vil det være naturlig med litt tid til ettertanke. Han var heldig og fikk mange gode år på slutten av sitt liv.
Vi får regne oss som heldige, som kan oppleve at Ruth feirer sin 88-årsdag. Hun fikk holde et nytt oldebarn idag og det er ikke mange som opplever at de har en oldemor som er så frisk og rask. Det er i slike stunder at det betyr lite om RBK vinner bortekampen i Bergen. Nyt de stundene en har sammen, det er ingen garanti for at alle er der neste dag.
At 3 medlemmer av min familie har vært inne på sykehus med henholdsvis fallskade, brystsmerter og hjerteinfarkt endte heldigvis godt. Dessverre ble infarktet i Harriets familie verre, og en kan si at forskjellen på de to infarktene var en hjertestarter. Min onkel overlevde med skrekken, Harriets Far, Torstein, døde. Kanskje ville en hjertestarter gjort underverker for Torstein, det vil vi aldri få vite. Torkel og Harriet har kommet tilbake nå fra Portugal og har endel å fordøye i nærmeste tid. Dødsfallet til Torstein kom brått, derfor vil det være naturlig med litt tid til ettertanke. Han var heldig og fikk mange gode år på slutten av sitt liv.
Vi får regne oss som heldige, som kan oppleve at Ruth feirer sin 88-årsdag. Hun fikk holde et nytt oldebarn idag og det er ikke mange som opplever at de har en oldemor som er så frisk og rask. Det er i slike stunder at det betyr lite om RBK vinner bortekampen i Bergen. Nyt de stundene en har sammen, det er ingen garanti for at alle er der neste dag.
fredag 18. mars 2011
Apokalypse nå !
Det er nærliggende å begynne med noen dommedagsprofetier, slik at man muligens kommer mer religiøse strømninger i forkjøpet. Ved katastrofer og såkalte tegn for de siste dager, kan det lett spores en viss nyreligiøsitet blant folk, spesielt de som er tett innpå, men ikke direkte innvolvert i det som skjer.
Jeg ser at arbeiderne i Japan ikke kommer med de store ytringer (kanskje vanskelig, i og med at det finnes få journalister fra den vestlige verden som tar de store risker). Men en mulig løsning hadde vært en arbeider med en mobil med twitter. Spesielt flott hvis den ansvarlige hadde vært litt kryptisk i sine meddelser til omverden, noe lignende en moderne Nostradamus. Flott nyhetsmat hadde kunne sett slik ut:
"Mektige krefter er løs. Be for deres liv"
"Det onde er blant oss. Mine brødre faller som fluer"
"Usynlige krefter ødelegger vår verden."
Nåvel, litt moro, men tilbake til mer alvorlige saker rundt dette som skjer. Japanske arbeider viser i det hele en slags kamikaze innstilling som er fjern for oss. Det er ikke mange her som ville tenkt mye på å ofre seg, det ville kanskje utløse en debatt om hvorvidt man skulle få lov til å risikere sitt liv for andre. Det hadde virkelig tatt seg ut i en meningsløs debatt, noe sikkert PR-kåte samfunnsvitere villig hadde blitt med på. Det er ikke mer å si egentlig, enn at vi ser en kultur som er vidt forskjellig fra vår på noen områder. Vi kan vanskelig forstå det, men det fører gjerne til at vi synes det er fascinerende å høre om. Disse nyhetsoppslagene og vedvarende oppdateringer med en slags killcounter, minner til tider om gameshow og oppdateringer fra utvikling. Husker 11/9 og en dag tilbrakt foran CNN. Sjelden har jeg opplevd nyheter slik, det var nesten som en actionfilm. Vi så actionscenen gjentatte ganger, så en slutt kom ikke. Likevel satt man der og håpet på at det ville komme nye bilder eller filmsnutter. Nesten som å se på en videokassett der deler av båndet manglet, men kanskje var det litt igjen likevel ?
Dommedagsprofetier var nok mer populære for 2000 år siden og jo mer vi blir sekularisert, desto mer er vi opptatt av et flimmersamfunn som bestemmer hvor fokus skal settes. Akkurat nå konkurrerer Japan og Libya om oppmerksomheten og kilder vil ha det til at Libya har sterke kort på hånden for de neste døgnene, siden en krig er i emning og en kan forvente at den eskaleres proporsjonalt med oljelobbyistenes press på statsoverhoder. SSDD, Same Shit Different Day, beskriver egentlig situasjonen godt. Noe nytt ? Nope. Er det spennende å lese om ? Ja ! Vil vi ha mer ? JA !
Jeg har fleipet litt med at man kunne forkorte nyhetene og presentert det som skjer i Japan og Libya som AtomKrig. Det hadde nok vært et lite journalistisk scoop hvis det hadde stått med store typer og en atomsopp på fremsiden. Likevel ville nok dette blitt slaktet med hold i Vær Varsom plakaten for journalistikk. Men, i det lange løp vil nok de fleste tatt en slik sjanse siden opplaget ville økt enormt med et slikt oppslag ?
En god bok er ikke å forakte...
Jeg ser at arbeiderne i Japan ikke kommer med de store ytringer (kanskje vanskelig, i og med at det finnes få journalister fra den vestlige verden som tar de store risker). Men en mulig løsning hadde vært en arbeider med en mobil med twitter. Spesielt flott hvis den ansvarlige hadde vært litt kryptisk i sine meddelser til omverden, noe lignende en moderne Nostradamus. Flott nyhetsmat hadde kunne sett slik ut:
"Mektige krefter er løs. Be for deres liv"
"Det onde er blant oss. Mine brødre faller som fluer"
"Usynlige krefter ødelegger vår verden."
Nåvel, litt moro, men tilbake til mer alvorlige saker rundt dette som skjer. Japanske arbeider viser i det hele en slags kamikaze innstilling som er fjern for oss. Det er ikke mange her som ville tenkt mye på å ofre seg, det ville kanskje utløse en debatt om hvorvidt man skulle få lov til å risikere sitt liv for andre. Det hadde virkelig tatt seg ut i en meningsløs debatt, noe sikkert PR-kåte samfunnsvitere villig hadde blitt med på. Det er ikke mer å si egentlig, enn at vi ser en kultur som er vidt forskjellig fra vår på noen områder. Vi kan vanskelig forstå det, men det fører gjerne til at vi synes det er fascinerende å høre om. Disse nyhetsoppslagene og vedvarende oppdateringer med en slags killcounter, minner til tider om gameshow og oppdateringer fra utvikling. Husker 11/9 og en dag tilbrakt foran CNN. Sjelden har jeg opplevd nyheter slik, det var nesten som en actionfilm. Vi så actionscenen gjentatte ganger, så en slutt kom ikke. Likevel satt man der og håpet på at det ville komme nye bilder eller filmsnutter. Nesten som å se på en videokassett der deler av båndet manglet, men kanskje var det litt igjen likevel ?
Dommedagsprofetier var nok mer populære for 2000 år siden og jo mer vi blir sekularisert, desto mer er vi opptatt av et flimmersamfunn som bestemmer hvor fokus skal settes. Akkurat nå konkurrerer Japan og Libya om oppmerksomheten og kilder vil ha det til at Libya har sterke kort på hånden for de neste døgnene, siden en krig er i emning og en kan forvente at den eskaleres proporsjonalt med oljelobbyistenes press på statsoverhoder. SSDD, Same Shit Different Day, beskriver egentlig situasjonen godt. Noe nytt ? Nope. Er det spennende å lese om ? Ja ! Vil vi ha mer ? JA !
Jeg har fleipet litt med at man kunne forkorte nyhetene og presentert det som skjer i Japan og Libya som AtomKrig. Det hadde nok vært et lite journalistisk scoop hvis det hadde stått med store typer og en atomsopp på fremsiden. Likevel ville nok dette blitt slaktet med hold i Vær Varsom plakaten for journalistikk. Men, i det lange løp vil nok de fleste tatt en slik sjanse siden opplaget ville økt enormt med et slikt oppslag ?
En god bok er ikke å forakte...
tirsdag 1. mars 2011
Wacken Open Air
Wacken Open Air
Her har man selvironi så det holder. Spørs om det holder til reservert plass da.
W:O:A - Wacken Open Air : Reservations for groups and profoundly disabled – reserve for your own cam
Moritz Fuehlbuch Gilt "betrunken bei Anreise" auch als "profoundly disabled"?
fredag 25. februar 2011
Let's snarf !
VM på Skien eller var det slik at man doper seg med astmamedisin ? Ikke enkelt å skjønne seg på alle overskrifter i aviser og alle som bekymrer seg om mobbing av vårt arvesølv på ski. Nå kan sikkert mange legge fra seg avisa og kjenne litt på følelsen av at nyhetene slipper taket. Det er tross alt ikke så mye nyheter hvis man tenker seg om, for er det ikke noe som er nytt man får presentert i tabloidformatene. Enhver som har prøvd å produsere artikler eller tekst møter tidlig skrivesperrer og problemer med å være kreativ. Derfor må man være lur hvis formålet er å skaffe oppmerksomhet og til tider ser man bevis på hvor kyniske virkemiddel man bruker for å skape engasjement hos bedagelige lesere. At nordmenn er best, det vet vi godt etter Lillehammer OL og at nordmenn aldri doper seg, det har vi bestandig visst. Når noen stiller spørsmålstegn om astmamedisinbruk er kontroversielt og burde granskes mer nøye, så reagerer norske medier med å tilby stormvarsel. Slik kommer man ikke unna og de fleste forventer sikkert at det kommer en unnskyldning ?
Hovmod står for fall sies det, men i media gjelder nok ikke dette. Fokus skiftes såpass fort og uforutsigbart at man ikke rekker å bygge opp nok dårlig karma til at fallet kommer. Hva som blir den neste nyhet kan man sikkert ha det morsomt med å forutsi, men som tankevirksomhet må det vel kunne kalles unyttig bruk av tid. I valget mellom brød og sirkus, så vil jeg velge brød. Sirkus er det nok av idag og det blir faktisk vanskelig å trenge gjennom til de seriøse aktører som har andre mål enn å tjene penger.
Man savner en klar tanke om hva som er doping og hva som ikke er det. Hvor går grensen ? I alle tider har man opplevd dette som vanskelig og det er ikke noe unntak hva dopingproblematikk angår. Hvor prestasjonsfremmende skal det være før det blir doping ? Hvor settes grensen ?
Høydehusdebatten som gjorde sitt til at man ikke aksepterte dette i Norge er et bevis på at man tok et oppgjør med egen innstilling til doping. Man spurte om hvilken forskjell det var at en utøver tok doping som økte surstoffinntak, når et høydehus hadde en lignende, dog ikke like stor, effekt. Utøverne fant selvsagt ut at uten høydehus kunne det bli vanskelig, for i prestasjonsidrett der tøyer man tett opp til grensa for hva som er tillatt. Dermed flytter man selvfølgelig til et sted oppe i høyden og får den effekten som et høydehus kunne ha gitt.
Diskusjonene som media hisser opp til, blir sjelden annet enn salgbar støy. At man her avdekker urettferdighet og problemer er ikke allverden til risiko. Det er som en liten fjert i forhold til journalister i land som skriver om urettferdighet og mister livet fordi de tør å provosere et regime.
I butikkene satser man også hardt på at våre sunne sportspersoner skal mane sofasitterne til dåd. Tilbud på kollengrill, sjokolade og godteri skal sørge for at sofaputene får føle et press forskjellig fra det som våre forventninger skaper til skispringerne. Måtte den beste nordmann vinne !
Hovmod står for fall sies det, men i media gjelder nok ikke dette. Fokus skiftes såpass fort og uforutsigbart at man ikke rekker å bygge opp nok dårlig karma til at fallet kommer. Hva som blir den neste nyhet kan man sikkert ha det morsomt med å forutsi, men som tankevirksomhet må det vel kunne kalles unyttig bruk av tid. I valget mellom brød og sirkus, så vil jeg velge brød. Sirkus er det nok av idag og det blir faktisk vanskelig å trenge gjennom til de seriøse aktører som har andre mål enn å tjene penger.
Man savner en klar tanke om hva som er doping og hva som ikke er det. Hvor går grensen ? I alle tider har man opplevd dette som vanskelig og det er ikke noe unntak hva dopingproblematikk angår. Hvor prestasjonsfremmende skal det være før det blir doping ? Hvor settes grensen ?
Høydehusdebatten som gjorde sitt til at man ikke aksepterte dette i Norge er et bevis på at man tok et oppgjør med egen innstilling til doping. Man spurte om hvilken forskjell det var at en utøver tok doping som økte surstoffinntak, når et høydehus hadde en lignende, dog ikke like stor, effekt. Utøverne fant selvsagt ut at uten høydehus kunne det bli vanskelig, for i prestasjonsidrett der tøyer man tett opp til grensa for hva som er tillatt. Dermed flytter man selvfølgelig til et sted oppe i høyden og får den effekten som et høydehus kunne ha gitt.
Diskusjonene som media hisser opp til, blir sjelden annet enn salgbar støy. At man her avdekker urettferdighet og problemer er ikke allverden til risiko. Det er som en liten fjert i forhold til journalister i land som skriver om urettferdighet og mister livet fordi de tør å provosere et regime.
I butikkene satser man også hardt på at våre sunne sportspersoner skal mane sofasitterne til dåd. Tilbud på kollengrill, sjokolade og godteri skal sørge for at sofaputene får føle et press forskjellig fra det som våre forventninger skaper til skispringerne. Måtte den beste nordmann vinne !
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
-
Da er vi ferdige med tur til Pirbadet. Det var som forventet mye folk, men det gjorde ikke noe. Det smilet Rønnaug viste fram da vi gikk ned...
-
JUL Da er det 6.dag jul og Frøydis vekket oss litt for tidlig (Litt før kl. 7). +Harriet Gjermstad får kjørt seg som nattvåken mamma for ...
