Let's snarf !

VM på Skien eller var det slik at man doper seg med astmamedisin ? Ikke enkelt å skjønne seg på alle overskrifter i aviser og alle som bekymrer seg om mobbing av vårt arvesølv på ski. Nå kan sikkert mange legge fra seg avisa og kjenne litt på følelsen av at nyhetene slipper taket. Det er tross alt ikke så mye nyheter hvis man tenker seg om, for er det ikke noe som er nytt man får presentert i tabloidformatene. Enhver som har prøvd å produsere artikler eller tekst møter tidlig skrivesperrer og problemer med å være kreativ. Derfor må man være lur hvis formålet er å skaffe oppmerksomhet og til tider ser man bevis på hvor kyniske virkemiddel man bruker for å skape engasjement hos bedagelige lesere. At nordmenn er best, det vet vi godt etter Lillehammer OL og at nordmenn aldri doper seg, det har vi bestandig visst. Når noen stiller spørsmålstegn om astmamedisinbruk er kontroversielt og burde granskes mer nøye, så reagerer norske medier med å tilby stormvarsel. Slik kommer man ikke unna og de fleste forventer sikkert at det kommer en unnskyldning ?
Hovmod står for fall sies det, men i media gjelder nok ikke dette. Fokus skiftes såpass fort og uforutsigbart at man ikke rekker å bygge opp nok dårlig karma til at fallet kommer. Hva som blir den neste nyhet kan man sikkert ha det morsomt med å forutsi, men som tankevirksomhet må det vel kunne kalles unyttig bruk av tid. I valget mellom brød og sirkus, så vil jeg velge brød. Sirkus er det nok av idag og det blir faktisk vanskelig å trenge gjennom til de seriøse aktører som har andre mål enn å tjene penger.
Man savner en klar tanke om hva som er doping og hva som ikke er det. Hvor går grensen ? I alle tider har man opplevd dette som vanskelig og det er ikke noe unntak hva dopingproblematikk angår. Hvor prestasjonsfremmende skal det være før det blir doping ? Hvor settes grensen ?
Høydehusdebatten som gjorde sitt til at man ikke aksepterte dette i Norge er et bevis på at man tok et oppgjør med egen innstilling til doping. Man spurte om hvilken forskjell det var at en utøver tok doping som økte surstoffinntak, når et høydehus hadde en lignende, dog ikke like stor, effekt. Utøverne fant selvsagt ut at uten høydehus kunne det bli vanskelig, for i prestasjonsidrett der tøyer man tett opp til grensa for hva som er tillatt. Dermed flytter man selvfølgelig til et sted oppe i høyden og får den effekten som et høydehus kunne ha gitt.

Diskusjonene som media hisser opp til, blir sjelden annet enn salgbar støy. At man her avdekker urettferdighet og problemer er ikke allverden til risiko. Det er som en liten fjert i forhold til journalister i land som skriver om urettferdighet og mister livet fordi de tør å provosere et regime.

I butikkene satser man også hardt på at våre sunne sportspersoner skal mane sofasitterne til dåd. Tilbud på kollengrill, sjokolade og godteri skal sørge for at sofaputene får føle et press forskjellig fra det som våre forventninger skaper til skispringerne. Måtte den beste nordmann vinne !